Topp 25 Linux-intervjuspørsmål

IT-bransjen er sterkt avhengig av Linux. Så hvis du prøver å komme inn i en av IT-bransjeposisjonene, må du være god på Linux. Som noen som prøver å få en stilling, er det viktig å imponere intervjueren med din kunnskap, og det er her intervjuforberedelsene kommer inn.

For å hjelpe deg i søket etter de beste Linux-intervjuspørsmålene, har du kommet til rett sted. I denne artikkelen vil vi liste opp de 25 beste Linux-intervjuspørsmålene og svare på dem. Svarene våre er imidlertid hovedsakelig for referanseformål, og du oppfordres til å undersøke og skape din egen forståelse av emnet. Ved å gjøre det kan du takle andre spørsmål og til og med svare på ting som krever dyp kunnskap.

Psst. Hint… du kan bruke FOSSLinux som hjemmet til Linux for å lære alt om Linux!

Å forberede seg til et intervju er alltid en god ting, da det gir deg kanten over eksisterende kandidater og hjelper deg med å takle angsten som følger med intervjuer.

Åpen kildekode er på toppen når det gjelder utviklingsmiljø for små og mellomstore bedrifter. Faktisk er bedrifter også dypt investert i økosystemet. En av kjernekomponentene i økosystemet er Linux. I jobbrapporten opprettet av The Linux Foundation, ser Linux ut til å sitte pent på en 46% etterspørselskurve. Rapporten deres fant også ut at Cloud / Container Technologies så en mye høyere etterspørsel på 75%.

I følge rapporten sier 74% av ansettelsessjefen at Linux er en av de mest etterspurte ferdighetene.

Linux intervju spørsmål

Så, uten forsinkelse, la oss komme i gang med Linux-intervjuspørsmål.

1. Fortell oss om din forståelse av Linux.

Linux er et Unix-basert open source-operativsystem. Linux Torvalds var mannen som oppfant Linux. Den er gratis å bruke og er basert på Linux-kjernen. Siden det er gratis, er det hovedsakelig rettet mot systemer der brukeren ikke vil bruke penger på å få betalte operativsystemløsninger som macOS og Windows.

Flere distroer bygger ingen kjerne og gir brukerne en tilpasset personlig opplevelse. Linux kan også kjøres på populær maskinvare opprettet av forskjellige populære produsenter, inkludert HP, Intel, SPARC, IBM og så videre!

Maskotten for Linux er Tux - en pingvinfigur.

2. Hva gjør Linux Kernel? Kan du også redigere det på egen hånd lovlig?

Linux-kjernen er kjernen i Linux-operativsystemet. Ordet kjerne refererer til kjernen i operativsystemet. I dette tilfellet betyr også Linux-kjernen det samme. Kjernen håndterer samspillet med maskinvaren og brukerkommandoene. Brukere kan også samhandle direkte med kjernen ved hjelp av terminalen og gi direkte interaksjon med systemet.

I og med at Linux-kjernen er åpen kildekode, kan alle laste den ned og redigere den uten tillatelse. Linux er utgitt under General Public License (GPL), som betyr at den kan endres og redigeres i henhold til brukerens behov eller krav. Hvis du er nysgjerrig, kan du alltid fikle med kjernen og tilpasse den ut fra dine behov.

3. Fortell oss forskjellen mellom Unix og Linux.

En av hovedforskjellene mellom disse to er kostnadene forbundet med det. Linux er åpen kildekode og gratis, mens Unix har en kostnad forbundet med det. Det er også forskjellige kostnadseffekter knyttet til UNIX.

En annen stor forskjell mellom dem er målgruppen. Linux er renere og brukervennlig, og kan derfor brukes av alle som er interessert i økosystemet. Unix, derimot, brukes best på arbeidsstasjoner, mainframes og administrering av internett-servere.

GUI for Linux inkluderer Gnome og KDE, mens Unix tilbyr et vanlig skrivebordsmiljø. Også oppdateringer for Linux er raskere sammenlignet med Unix.

4. Hva er Kdump?

Kdump er en Linux-mekanisme for å fange sammenbruddsdumper når systemet håndterer en feil og krasjer. Krasjdumpene kan også opprettes når det oppstår en kjernepanikk.

Linux-administratoren kan bestemme seg for å lagre crash dump i det lokale filsystemet eller bruke et eksternt filsystem.

Hovedbruken av Kdump er å analysere årsaken til krasj og deretter bruke denne informasjonen til å løse problemet.

5. Hva er Linux Loader (LILO)?

LILO eller Linux Loader er boot loader for Linux. Boot loader gjør at operativsystemet kan lastes inn i minnet og starte kjøringen. LILO fungerer på samme måte, akkurat som andre populære oppstartslastere for operativsystemet, inkludert macOS og Windows. Imidlertid er de alle forskjellige på sin egen måte.

LILO sørger også for å starte BIOS for å teste hele systemet og sikre at alt fungerer som det skal. Når BIOS sjekker alt, overfører den kontrollen til Master Boot Record. Når det er gjort, fanger LILO hele kontrollen og laster Linux OS for bruk. Hele prosessen er rask og sørger for at operativsystemet lastes så raskt som mulig.

6. Fortell oss om Linux-basiskomponenten.

Det er fem grunnleggende komponenter i Linux-operativsystemet. Disse inkluderer kjernen, skallet, GUI, systemverktøy og applikasjonsprogrammer.

• Kjerne: Det er kjernen i Linux OS, som styrer forbindelsen mellom maskinvaren og brukerne.
• GUI: Grafisk brukergrensesnitt (GUI) er grensesnittet til systemet som brukeren bruker til å samhandle med de forskjellige seksjonenes operativsystem.
• Skall: Shell utfører kommandoer på Linux som tolk.
• Søknadsprogrammer: Søknadsprogrammene er designet for å tilby funksjonalitet på en bestemt oppgave (r).
• Systemverktøy: Til slutt har vi systemverktøy som håndterer datafunksjonaliteter og kan brukes av brukeren.

7. Hvorfor du vil bruke Linux?

Merk: Dette er et vanskelig spørsmål, og svaret er fra et bredere perspektiv, selv når intervjueren har siktet direkte.

Du kan dele Linux-funksjonene her. En av hovedårsakene til at du kan fremheve er dens åpen kildekode. Dette er grunnen til at det er mye brukt i bransjen, da det i de fleste tilfeller ikke krever lisensavgifter. Evnen til Linux å kjøre på gamle datamaskiner gjør det også til et godt valg for de fleste brukere.

Linux er også sikkert, noe som gjør det ideelt for de fleste bedrifter der ute. Til slutt tilbyr den også tilgang til et utmerket samfunn der du kan få tilgang til enkle reparasjoner, live chat og fora.

8. Hva er Automounter? Er Automounter påkrevd?

Automounter er en Linux-operativsystemtjeneste som håndterer det lokale filsystemets monterings- og eksterne filsystem. Tjenesten automatiserer det nødvendige bildet når systemet trenger det. Dette betyr at systemet ikke trenger å fortsette å montere stasjonen selv når det er nødvendig. Autofs automounter-tjenesten monterer bare filsystemet når det er nødvendig.

9. Hvordan aktivere passordregler?

Passordpolicyer sikrer at passord er sterke, og brukerne følger dem for å lage lange og vanskelig å knekke passord. For å aktivere passordpolicy i Linux, må du bruke PAM. Den står for Pluggable Authentication Module. For å oppdatere passordpolitikken, må du redigere “/ etc / pam.d / system-auth ”-fil på RHEL og Centos.

10. Fortell oss om Swap Space.

Bytteplass er den ekstra minnemengden som er tildelt av Linux for å kjøre samtidige kjørende programmer når det er nødvendig.

For å sikre optimal ytelse og bruk opprettes bytteplass midlertidig under bruk. Når det er gjort, blir RAM-en fullstendig tilgjengelig for de andre programmene. Bytteplass brukes også mest når RAM ikke har nok plass til å kjøre programmene.

11. Hva er et virtuelt skrivebord?

Et virtuelt skrivebord er en måte å administrere Windows på et eget område. Dette løser problemet med å administrere vinduene når de er for mange. Brukere kan bruke virtuelle skrivebord for å forbedre produktiviteten.

Et virtuelt skrivebord kan også kjøres på eksterne servere, noe som gir flere fordeler, inkludert kostnadsbesparelser, effektiv energibruk, dataintegritet, færre kompatibilitet og sentralisert administrasjon.

12. Hva er Root-kontoen?

Rotkontoen er systemadministratorkontoen. Ved hjelp av rotkontoen kan du gjøre endringer i systemet ettersom du kan kontrollere det fullt ut. Rotkontoen er også standardoperasjonskontoen for Linux-operativsystemet. Rotkontoen skal opprette brukerkontoer, tildele tillatelser til disse kontoene og administrere dem.

1. 3. Hva er skjell i Linux? Fortell oss også om deres typer.

Shell i Linux er designet for å gi kommandoer fra brukerne via en terminal eller et tastatur og deretter presentere det for operativsystemet slik at handlingen kan utføres.

Linux tilbyr gode Shell-alternativer; noen av dem er imidlertid mer populære enn andre. De vanligste skjellene inkluderer:

• bash: bash står for Bourne Again Shell. Det er den vanligste typen Shell som er forhåndslastet med Linux-distribusjoner.
• ksh: ksh står for Korn Shell. Det er et høyt nivå programmeringsspråk skall rettet mot systemadministratorer og programmerere.
• zsh: Zsh-skallet er Z-skallet, som gir unike funksjoner, inkludert lukking av kommentarer, oppstartsfiler, generering av filnavn og så videre
• csh: csh shell står for C Shell, som tilbyr C som syntaks.

14. Hvilke kommandoer kan du bruke til å sjekke minnet som forbrukes av Linux?

Det er mange kommandoer du kan bruke til å sjekke minnebruk i Linux. Noen av de mest brukte inkluderer:

• vmstat
• topp
• gratis -m
• htop

15. Hva er Master Boot Record?

Master Boot Record (MBR) registrerer oppstartbar enhet. Den inneholder 512 byte data. Den kan inneholde GRUB2 / GRUB boot loader, som den kan lastes inn i minnet når det er nødvendig. De tre hoveddelene av MBR inkluderer følgende:

• Første 446 byte som inneholder primær boot loader informasjon
• Neste 64 byte som inneholder informasjon om partisjonstabell
• De to siste byte inneholder MBR-valideringskontrollen

16. Forklar Runlevel i Linux.

Runlevel i Linux definerer modusen Linux-operativsystemet kjører i. Ut av esken tilbyr Linux syv forskjellige Runlevels, hvor hver av dem har sitt eget formål.

• 0, stopp: Kjøringsnivået brukes til å stoppe systemer, i.e., slå av systemet.
• 1, S, singel: Det er en enkeltbrukermodus.
• 2: 2 runlevel tilbyr en grunnleggende flerbrukermodus. Modusen kjører uten NFS.
• 3: Det er en tekstbasert full flerbrukermodus med tilgang til nettverket.
• 4: Det er en ubrukt eller ingen brukereksperimentell modus.
• 5: Det er en GUI_basert flerbrukermodus.
• 6, omstart: Dette kjørnivået sikrer omstart av systemet.

For å sjekke standard runlevel, kan du sjekke “/ etc / inittab” -filen. Den inneholder Sysvinit-systemet, som brukes til å starte opp i et bestemt nivå.

17. Hva er GUI?

GUI står for grafisk brukergrensesnitt. Det grafiske brukergrensesnittet gir brukerne et interaktivt og brukervennlig grensesnitt. Brukerne får tilgang til ikoner og bilder, noe som gjør det enkelt for dem å navigere gjennom forskjellige alternativer fra operativsystemet.

GUI gir fordeler for noen brukere; det kan imidlertid også utgjøre ulemper for noen. Fordelene, inkludert enkel navigering, intuitivt grensesnitt, enkle å utføre komplekse oppgaver når de illustreres bedre, og forbedret produktivitet.

Når det gjelder ulemper, kan det hende at sluttbrukeren ikke utforsker operativsystemet på best mulig måte, da de vil ha mindre kontroll. En brukergrensesnitt kan redusere dem for strømbrukere, ettersom de kan bruke tastaturet mer effektivt enn en mus. Til slutt er GUI ressurssulten.

18. Hva er de forskjellige filtillatelsene i Linux?

Linux tilbyr tre typer tillatelser som eiere kan få tilgang til, inkludert 'Group', 'User' og 'Other.'Disse inkluderer følgende:

• Lese: Lesetillatelsene lar brukerne åpne og lese innholdet i filen. Brukeren kan også liste opp kataloginnholdet for filer med lesetillatelse.
• Skrive: Skrivetillatelsen tillater brukeren å endre filinnholdet. Brukeren kan velge å legge til eller slette filinnholdet. De kan også gi nytt navn til filen på katalognivå.
• Henrette: Tillatelsen kan utføre alle filer i katalogen. Tillatelsen er også nødvendig for å kjøre en fil.

19. Hva er et Shell-skript?

Et skallskript er et skript som kan utføres for skallet. Skriptet er praktisk når det gjelder å utvide flere kommandoer etter hverandre. På denne måten kan Shell-skriptene hjelpe til med å automatisere visse oppgaver og er veldig nyttige for utvikling og administrasjon.

20. Hva gjør Linux sikrere sammenlignet med andre operativsystemer?

Linux er sikrere enn andre operativsystemer på grunn av lisensiering med åpen kildekode. Dette betyr at hundrevis av utviklere jobber med koden og gjør den sikker i forhold til andre operativsystemer som er utviklet i et lukket økosystem. Bortsett fra at det er åpen kildekode, gjør andre grunner Linux sikrere. Årsakene inkluderer

• Bedre brukeradministrasjon som sikrer begrensninger på lavt nivå. På denne måten klarer ikke virus å angripe lokale filer eller mapper og sikre at skaden begrenses på best mulig måte.
• Programmer kan også tillates før de installeres, noe som sikrer bedre sikkerhetstiltak.
• Linux kommer med et kraftig revisjonssystem.
• Linux gir tilgang til detaljerte logger, noe som gjør det enkelt for administratorer eller sikkerhetseksperter å finne ut uautorisert tilgang eller andre tillatelsesbrudd.

21. Hva er pwd?

pwd er en praktisk kommando. Det står for Print Working Directory (PWD). Den lar deg skrive ut banen til katalogen der du bruker kommandoen. Katalogstien vises fra roten.

Hvis du skriver $ pwd i kommandolinjegrensesnittet, vil du se hele banen fra roten. Den støtter også to flagg -L og -P, noe som gjør stien tilbake i den symbolske og faktiske banen.

22. Hva er de vanlige kommandoene for feilsøking og nettverk av Linux?

Linux er et moderne operativsystem som tilbyr alle nettverksfunksjoner. Så du kan bruke Linux både eksternt og internt for å sende og motta informasjon. Systemadministratoren må ta seg av nettverkskonfigurasjonen og feilsøke riktig. De bruker Linux-kommandoer for raskt å sjekke de forskjellige aspektene av operativsystemet, inkludert feilsøking.

Noen av de vanligste feilsøkingskommandoene inkluderer:

• Vertsnavn: for å vise vertsnavnet IP-adresse og domene. Den brukes også til å angi vertsnavnet.
• ifconfig: lar administratoren manipulere og vise nettverksgrensesnitt og ruter.
• sporsti: sporer humlen som kreves av pakken for å nå destinasjonen.
• Rute: viser og redigerer IP-rutetabell
• mtr: spor spor og ping i en kommando
• netstat: viser rutetabeller, nettverkstilkoblinger og grensesnittstatistikk
• Dig: spør DNS-navneservere
• Ping: for å finne ut lesbarheten til ekstern server eller ikke

23. Hva er demoner?

Med Daemons kan operativsystemet kjøre en bakgrunnsprosess som ikke kan kjøres naturlig på operativsystemet. Systemadministratorer kan bruke Daemons til å kjøre bakgrunnstjenester. Dette betyr at tjenestene ikke kan kommuniseres av brukerne - noe som gjør dem sikrere. Kort sagt, Daemons er en sikker tilnærming når det gjelder å håndtere periodiske forespørsler.

24. Hva er maksimal filnavnlengde for Linux?

Linux-brukeren kan gi en fil maksimalt 255 tegn. Hvis brukeren overskrider tegngrensen, vil terminalen kaste en feil. Lengden beregnes også, inkludert filnavn og sti.

25. Hva er miljøvariablene?

Miljøvariabler lar deg angi globale innstillinger for Linux-programmer og shell-funksjon.

Konklusjon

Dette fører oss til slutten av de 25 beste Linux-intervjuspørsmålene. Disse er på ingen måte uttømmende. Intervjuspørsmålene kan også endres avhengig av stillingen du søker på. Så hvis du søker en Linux-jobb på høyt nivå, kan det hende intervjuspørsmålene ikke er nyttige for deg.

Så, hva synes du om intervjuspørsmålene vi listet opp? Har du tatt et intervju nylig? Hvilke andre spørsmål stilte de deg? Vennligst del, og andre lesere vet!