Dette konseptet gjelder både Windows-operativsystemet og Linux. I Windows OS, når RAM har utilstrekkelig mengde minne til å holde en prosess, låner det noe minne fra den sekundære lagringen. Dette lånte minnet er kjent som Virtual Memory. På samme måte, når RAM går tom for minne i Linux, låner det noe minne fra den sekundære lagringen for å lagre det inaktive innholdet.
På denne måten finner RAM nok plass til å holde en ny prosess i den. Her kalles den lånte plassen fra harddisken Swap Memory. I denne artikkelen vil vi prøve å lære begrepet bytteminne i detalj.
Arbeid med bytteminne:
Som forklart ovenfor er bytteminne den dedikerte mengden harddisk som brukes når RAM går tom for minne. Det er et minnehåndteringsprogram i Linux som tar seg av denne prosessen. Når RAM mangler minne, ser minnestyringsprogrammet etter alle de inaktive datablokkene i RAM som ikke har vært brukt på lenge.
Når den lykkes med å finne disse blokkene, skifter den dem til bytteminnet. På denne måten blir RAM-plassen frigjort, og dermed kan den brukes til noen andre programmer som trenger behandling på et presserende grunnlag. Konseptet med å bytte er veldig likt begrepet personsøker som brukes i Windows-operativsystemet.
Typer av bytteminne:
Vanligvis er det to forskjellige typer bytteminne som er nevnt nedenfor:
- Bytt partisjon- Dette er standard typen bytteminne som faktisk er en harddiskpartisjon som er dedikert til bytte.
- Bytt fil- Dette er en selvskapt type bytteminne. Når det ikke er nok plass igjen på harddisken for å opprette en byttepartisjon, opprettes en byttefil manuelt for å bytte det inaktive innholdet i RAM inn i den.
Hva bør være den ideelle frekvensen for bytte?
Linux lar oss stille frekvensen for bytte på vår egen i.e. hvor ofte prosessen med å bytte skal finne sted. Du kan angi verdien for å bytte mellom 0 og 100, avhengig av dine behov. En lavfrekvent verdi for bytte betyr at bytteprosessen vil foregå svært sjelden bare når det er behov for, mens en høyfrekvent verdi for bytte betyr at bytteprosessen vil forekomme ganske ofte. Standardverdien og anbefalt verdi for byttefrekvens er imidlertid 60.
Fordeler med å bruke bytteminne:
Ved å lære hvordan swap-minne fungerer, kan vi lett oppfatte fordelene ved å bruke det. Noen av de viktigste fordelene ved å bruke bytteminne er imidlertid oppført nedenfor:
- Det kan lett holde de inaktive RAM-blokkene som knapt brukes en eller to ganger, og da blir de aldri brukt. Den frigjorte RAM-en kan deretter brukes til å holde flere programmer som har høyere prioritet.
- Det forhindrer at RAM går tom for plass.
- Det fungerer som en sikkerhetskopi for å forbedre den faktiske RAM-plassen.
- Det lar deg kjøre tunge applikasjoner på en mer praktisk måte som krever mye RAM.
- Under dvalemodus blir alt innholdet i RAM skrevet på bytteminnet. Derfor er det i hovedsak nødvendig at dvalemodus skal finne sted vellykket.
- Det forbedrer den generelle ytelsen til systemet ditt.
Konklusjon:
I denne artikkelen har vi lært bruken og arbeidsbytteminnet sammen med dets mange fordeler. Bytt minne fungerer som et alternativ for RAM når det er lite plass. Vi vet alle at vi imidlertid ikke kan ha uendelig mye RAM; vi skjønner at dagens avanserte applikasjoner krever mye RAM for å fungere problemfritt. Derfor må vi ha tilstrekkelig mengde RAM for å unngå at applikasjonene våre krasjer.
Det er også en kostnad forbundet med å legge til mer RAM, mens det ikke koster å bruke bytteminne. Videre kan ekstra RAM også plugges inn til en viss grense avhengig av maskinvaren din. Derfor er det eneste alternativet vi har igjen å bruke byttehukommelse som kan få systemet til å fungere veldig effektivt uten kostnad.